Wien bød på luksusliv. Stedet du drar til er med selvfølgelig med på å bestemme hvilken ferie du har. Drar du til Agia Napa, så er det disco, kjipe hotell og langt natteliv. Tror jeg, men jeg kommer nok ikke til å finne det ut selv. Punkfestivaleri England eller Tyskland er ganske likt, men med en ganske forskjellig demografi. Strandliv i Spania inviterer til aircondition på rommet, men ellers så er det stranden som er viktig. I Wien skulle vi slappe av og siden det er en by bygget på masse penger, så var det den siden vi ville meske oss i. Nå er jeg heldigvis ikke en rik mann, derfor kjennes det ekstra spesielt når jeg engang tar meg råd til et fint hotell. Dyre middager er mindre sjelden, men det er og kanskje det eneste jeg bruker penger på. Og her i Wien var begge deler absolutt verd det. Vi bodde på Le Meridien, som ligger rett ved operaen og alle de andre fantastiske byggene i byen. Jeg syntes byen var en av de fineste jeg har besøkt i Europa, på linje med Paris. Annette syntes Paris var finere. Hotellet var ikke så gale priset, men stjernen den hadde mer enn de andre vi bodde på var lysår unna.
Middagen for første kvelden tok vi på Steirereck, en 2* restaurant midt inne i en park i Wien. Bildene under er tatt med mobilkamera, så du får unnskylde kvaliteten. Fantastisk mat, kjempegod service og veldig god vin. Og mye…
Dette var første biten vi fikk. Fire (en gikk i grisen før jeg fikk summet meg) små toaster før vi fikk menyen. Det er gøyere å få en liten snack før vi i det hele tatt har bestilt, enn en amuse. Den er liksom forventet.
Mye lokal fisk på menyen, denne kom med en ravioli med sprøtt urtefyll. Meget godt. Annette og jeg bestilte vær våres fulle meny og delte rettene. Dermed fikk vi smakt omtrent tyve retter tilsammen denne kvelden.
Enormt godt!!! Under fisken var det eplebiter. Smaken spilte på syltet sild, men mildere. En høydare. Rein, syrlig, perfekt første rett.
Annette sin første rett. Godt, men ikke minneverdig. Jeg liker best terrine når den er kuttet tykt, slik at du kan kjenne de forskjellige konsistensene.
En god rett, men jeg er ikke så imponert med hummer. Det er liksom litt den fine damen i klassen som ikke har noe sjarm. Jeg prøver meg heller på krabben eller sjøkrepsen.
Dette er noe av det beste jeg har spist. For realz, bitches! Det høres kanskje litt rart ut, men snegleraguten var helt enormt god. Kjenner du noen som kan skaffe meg snegler?
Piggvar-schmiggvar. Men urtekremen vekket følelser i meg. Blomkarserot var og interessant.
Litt salt men god. Når skal folk slutte å bruke minigulrøtter? De smaker ingenting og er bare fjollete. Melken kom i to konsistenser, gele og ost. Steirereck har eget meieri i kjelleren, så den kommer kanskje derifra?
Godt, men er det kanskje litt rart å servere tyngste retten seint i måltidet? Jeg er klar over at det er vanlig at rettene blir progressivt tyngre ut i måltidet, men da er jo man mett? Kanskje det er bedre å ha lettere retter mot slutten? Eller kanskje en laaang meny ikke bør inneholde så tunge retter? Raspeballer som rett nummer sytten?
Kjempegodt. Hvem var det som sa due er blodig, heftig og rått? Dette var mye lettere enn oksehalen og hadde mye renere smaker. Men rosinen i pølsen var låret som kom a part.
Dette skulle KFC fått (kylling)kloen i! Jeg tror jeg kunne spist et snes sånne når som helst på dagen, uavhenging om jeg er sulten eller ikke. Vekk meg midt på nattten med denne, og jeg spiser den før jeg har blunket ferdig og spurt hva som skjer. Ikke mye smak av foie gras, noe som ville gjort den forutsigbar og ordiner, men det smakte deilig fugl. Sikkert krås, hjerte og lever fra duen, en klatt foie og selleri jeg ikke smakte så mye av.
En klassisk måte å ta en ingrediens å vise den frem fra alle vinkler. Litt sent i måltidet for det, men godt gjennomført.
To franske og tre oster fra Østerrike. Kanskje noen burde se etter å importere noen mindre kjente oster derifra? Absolutt på høyde med de franske. Og fra en meget imponerende ostevogn.
En dag skal jeg manne meg opp til å be dem bare sette den fra seg.
God kombinasjon av gran og mango. Spennende med marengs inne i isen, men kaken ble bare smakt på. Siste retten var en sjokolade og geitemelkssak som bare ble fullstendig overkill. Da var vi småfull, euforiske og ikke minst mettere enn Erna Solberg innelåst i en smågodtbutikk.
Enormt god mat. Verd pengene og det beste vi spiste hele turen. Dritbra.















Mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm
æsj faen så ekkelt , due
ingenting ekkelt med det, men det var besynderlig få duer i Wien…?