Skip to content

Generøsitet

januar 22, 2013

Det jeg liker best med planleggingsbiten til restauranten, er å prøve å formulere konseptet. Hva vil jeg? Hvorfor vil jeg det? Hva setter jeg som mål? Hvor vil jeg? Hvordan skal jeg få deg til å ha lyst å bruke penger hos meg? Hvordan skal jeg få deg til å ha det dødsgøy i restauranten min? Hva liker jeg selv med å gå ut å spise? Liker jeg best maten, selskapet, vinen eller servicen? Hva er viktigst i de forskjellige situasjonene? Trenger jeg Bordeaux og et stort utvalg Cognac? Bare a la carte eller bare 10-retter?

Viktig å kose seg når man skal planelegge hvordan andre skal kose seg.

Viktig å kose seg når man skal planelegge hvordan andre skal kose seg.

Det koker egentlig ned til hvordan få gjesten til å glemme tid og sted.  Den følelsen av å ikke ville gå, ikke ville avslutte praten, ikke stoppe flommen av vin, være redd for å spise siste biten på tallerken (for det var såååå godt…), ikke bry seg om hva det koster. Jeg liker å kalle det å leve litt romersk. Lene seg tilbake å spise druer rett fra klasen. Drikke litt for mye, men ikke for mye. Forelske seg litt i servitøren. Hvordan klarer man å pakke det inn? Hva er oppskriften på å senke skuldrene?

Dette holder meg våken om nettene. Men jeg elsker det. Dette med pris, tror jeg ikke er så viktig. Vi har ganske mye penger her i landet og ganske dyre vaner. Det er bare det at å spise ute ikke er en av dem. Jeg tror det handler om «value for money», eller på godt norsk – er det verdt det? Når mine kokkekollegaer snakker om kostbare restauranter og opplevelsen av dem, handler det ikke så mye om hvorvidt det er dyrt eller ikke, men om man ville brukt penger der igjen. Var opplevelsen verdt pengene? Eller med andre ord, glemmer man hva det koster?

Nøkkelen til å betale gjesten for tilliten hun viser, er å gi henne en følelese av generøsitet. Betaler hun mye penger for lite mat, og føler hun kanskje ikke blir mett, føler hun seg snytt. Det samme gjelder ingredienser. Bruker man dårlige ingredienser og tilbereder dem dårlig, føler man seg snytt. Og vi nordmenn er eksperter på å føle oss snytt…

Tenk selv; en liten smakebit fra kjøkkenet før første retten, en liten ekstra slant vin i glasset, det er ikke så mye som skal til før du føler deg satt pris på. Vil du bytte ut fiskeretten med en kjøttrett? Ingen problem, du er sjefen. Følelsen av generøsitet er det enkleste jeg som kokk kan gi gjesten.

 

Advertisements

From → Uncategorized

One Comment
  1. Atle permalink

    Dette burde være det første gjestene ser når de åpner menyen. Veldig ekte og rett fra hjertet.
    Særlig den siste setningen er selve mantraet !

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: